I'm Still Here (Ainda Estou Aqui) – den første brasilianske Oscar-vinneren som skriver historie!

Den brasilianske filmen I'm Still Here (Ainda Estou Aqui) har nylig skrevet seg inn i historiebøkene ved å vinne Oscar for beste internasjonale film – som første film fra Brasil noensinne. Filmen, regissert av Walter Salles og med Fernanda Torres i hovedrollen, skildrer et familiedrama under militærdiktaturets skygge. Hvordan ble denne filmen mottatt i hjemlandet? Hvorfor er Oscar-seieren så betydningsfull? Hva handler filmen om, og hvorfor er budskapet viktig i dag? Hvilken rolle spiller Fernanda Torres, og hvordan preger Walter Salles’ visjon filmen? Og ikke minst – hvordan brukes Rio de Janeiros vakre strender og gater som kulisse for historien? Vi besvarer disse spørsmålene nedenfor.

Walter Salles I'm still here Brasil i Norge — Walter Salles- Foto: Arturo Holmes Wire Image

Hvordan ble I'm Still Here mottatt i Brasil av kritikere og publikum?

I'm Still Here ble møtt med overstrømmende begeistring både fra kritikere og publikum i Brasil. Allerede under premieren på filmfestivalen i Venezia i 2024 fikk filmen ti minutter med stående applaus. Etter kinolanseringen hjemme oppnådde den raskt kultstatus: Over 5 millioner brasilianere strømmet til kinoene i løpet av kort tid, noe som gjorde den til den mest innbringende brasilianske filmen siden pandemien. På det anerkjente nettstedet Rotten Tomatoes fikk filmen 97% positive anmeldelser, basert på over 150 kritikeromtaler – et usedvanlig høyt tall som vitner om nesten unison hyllest. Både vanlige seere og filmeksperter roser filmens sterke historie og skuespillerprestasjoner, spesielt Fernanda Torres’ innsats.

Det har riktignok vært noen kontroverser underveis. Aktivister som savner militærdiktaturet og ofte kaller det en 'revolusjon' forsøkte å boikotte filmen på grunn av dens politiske tematikk, men boikotten mislyktes. I stedet fortsatte I'm Still Here å toppe kinolistene – et tydelig tegn på at publikum omfavnet den uansett politisk ståsted. Brasilianske kritikere har kalt filmen et “udiskutabelt milepælverk” i nasjonal filmhistorie, og flere utpekte den tidlig som en Oscar-kandidat. Internasjonalt har respekterte publikasjoner som BBC og Sight & Sound inkludert filmen blant årets beste, noe som ytterligere bekrefter at mottakelsen har vært ekstraordinær. Kort sagt, I'm Still Here ble møtt med en sjelden kombinasjon av kritikerrost suksess og folkelig gjennomslag i Brasil.

Hvorfor er det viktig at I'm Still Here er den første brasilianske filmen som vinner en Oscar?

Oscar-seieren til I'm Still Here i kategorien beste internasjonale film ble feiret som en nasjonal triumf i Brasil. Landet har gjennom historien hatt flere Oscar-nominasjoner (blant annet Central Station i 1999 og City of God i 2004), men aldri før har en helbrasilansk spillefilm vunnet en Oscar-pris. At Walter Salles’ film nå klarte det, markerte et historisk øyeblikk for brasiliansk filmindustri. Seieren ble omtalt med stolte overskrifter i brasilianske medier – “É DO BRASIL!” utbrøt en stor filmnettavis da statuetten var et faktum.

Denne prisen betyr mye fordi den setter Brasil på verdenskartet innen film på en ny måte. Oscar-akademiet nominerte til og med I'm Still Here til prisen for beste film (hovedkategorien), som første brasilianske film noensinne. Selv om den ikke vant hovedprisen, viser nominasjonen hvor høyt anseelse filmen fikk. For brasilianere er dette en anerkjennelse av landets evne til å fortelle historier med universell appell. Det gir også håp og inspirasjon til andre filmskapere i Brasil – nå vet man at det er mulig å nå helt til topps i verdens gjeveste filmpriser med en historie fortalt på portugisisk. Oscar-seieren fungerer dermed som en milepæl: den feirer brasiliansk kultur og historie på verdensscenen og kan åpne dører for flere brasilianske filmer internasjonalt. Regissør Walter Salles understreket i takketalen at han tok imot prisen “på vegne av brasiliansk kino” – et tydelig signal om hvor stor kollektiv betydning seieren har.

Hvordan skildrer filmen Rio de Janeiro?

Ipanema strand I'm Still Here Brasil i Norge — Ipanema-strand Rio de Janeiro

En av filmens sterkeste visuelle elementer er dens kjærlighetsbrev til Rio de Janeiro. Byens vakre strender, frodige åser og ikoniske nabolag utgjør et levende bakteppe for historien. Filmen viser både den livlige hverdagen på strendene og de intime øyeblikkene i små kafeer og nabolag hvor folk samles for musikk, samtaler og kultur.

Walter Salles utnytter byens naturlige skjønnhet for å skape en kontrast til filmens mørkere temaer. Solnedganger over Ipanema, barn som leker i bølgene og familier som nyter mat ved stranden skaper en følelse av normalitet og livsglede – en idyll som trues av diktaturets harde grep. På denne måten blir Rio en medspiller i filmen, et symbol på både håp og tap.

Gjennom bruk av autentiske locations og en dokumentarisk filmstil gir I'm Still Here seeren en følelse av å være til stede i Rio på 1970-tallet. De naturlige lydene av havet, vinden og byens puls forsterker realismen og trekker oss dypere inn i historien. Filmen viser at selv i tider med politisk uro, fortsetter dagliglivet, og folk finner måter å holde fast i kultur, fellesskap og skjønnhet.

Hva betyr dette for fremtiden til brasiliansk film?

Brasiliansk filmindustri har lenge kjempet for å få internasjonal anerkjennelse, og I'm Still Here kan være et vendepunkt. Seieren viser at brasilianske historier kan fenge et globalt publikum, og dette kan inspirere flere regissører til å satse på store, ambisiøse produksjoner. Internasjonale filmstudioer og investorer kan nå få økt interesse for brasilianske prosjekter, noe som kan gi mer ressurser til å utvikle kvalitetsfilmer som når ut over landets grenser.

Oscar-prisen kan også ha en stor effekt på finansiering og støtteordninger for brasiliansk film. Tidligere har mange produksjoner måttet kjempe for offentlig og privat finansiering, men denne seieren kan bidra til at myndigheter og investorer ser potensialet i brasiliansk filmkunst. I tillegg kan suksessen åpne dører for brasilianske filmskapere på internasjonale festivaler og samarbeid med større produksjonsselskaper.

Det brasilianske publikummet har også vist at det er en stor etterspørsel etter sterke, dyptgripende fortellinger. Kanskje denne suksessen vil motivere myndighetene til å satse mer på filmstøtte og legge til rette for at brasiliansk film kan konkurrere på det internasjonale markedet i enda større grad.

Oscar-seieren til I'm Still Here markerer derfor ikke bare en historisk begivenhet, men kan være starten på en ny æra for brasiliansk filmkunst. En æra der brasilianske historier fortalt på portugisisk kan stå skulder ved skulder med de aller beste filmene i verden.