7. September 2024 og 7 interessante fakta om Brasils uavhengighet

I år feirer Brasil 202 år siden sin uavhengighet, et viktig milepæl i landets historie. Den 7. september 1822 erklærte Dom Pedro I Brasils uavhengighet ved bredden av Ipiranga-elven, og frigjorde landet fra portugisisk herredømme. Selv om denne datoen er allment feiret som fødselen av den brasilianske nasjonen, finnes det mange lite kjente og fascinerende aspekter ved denne historiske begivenheten. I denne artikkelen vil vi utforske syv interessante og lite diskuterte fakta om Brasils uavhengighet, som bidrar til å kaste lys over kompleksiteten i denne historiske prosessen.

1. Det eneste monarkiet i Sør-Amerika

Etter uavhengigheten fulgte Brasil en annen vei enn sine søramerikanske naboer, og ble det eneste monarkiet i Sør-Amerika. Mens andre land valgte å bli republikker etter sine uavhengigheter, beholdt Brasil et monarki under ledelse av Dom Pedro I, landets første keiser. Denne beslutningen ble påvirket av den brasilianske eliten, som ønsket å unngå kaoset og ustabiliteten som rammet andre latinamerikanske nasjoner under deres kamper for uavhengighet.

Brasil forble et monarki frem til proklamasjonen av republikken i 1889, noe som markerte en periode med stabilitet og kontinuitet som skilte landet fra sine naboer. Opprettholdelsen av monarkiet ble sett på som en måte å bevare enheten og ordenen i det vidstrakte brasilianske territoriet på, og unngå de interne konfliktene som oppsto i andre deler av kontinentet.

2. Uavhengighet erklært av en portugiser

En av de mest kuriøse fakta om Brasils uavhengighet er at den ble erklært av en portugiser. Dom Pedro I, som senere også ble kjent som Dom Pedro IV i Portugal, var sønn av kong João VI av Portugal og hovedpersonen i uavhengighetsprosessen. I en historisk vending endte tronarvingen med å bryte båndene med sitt eget hjemland. Dette skjedde i en tid med spenning mellom Brasil og Portugal, da Dom Pedro, presset både av den brasilianske eliten og det portugisiske hoffet, bestemte seg for å velge Brasils uavhengighet for å sikre kolonienes autonomi.

Det berømte "Grito do Ipiranga" – da Dom Pedro erklærte "Independência ou Morte" (Uavhengighet eller død) – var ikke en isolert hendelse, men kulminasjonen av flere politiske spenninger. Dom Pedros beslutning om å lede uavhengighetsprosessen viste hans engasjement for Brasil, hvor han allerede hadde etablert sterke bånd og blitt en figur med stor innflytelse.

3. Brasil ble ikke helt uavhengig den 7. september

Selv om 7. september 1822 offisielt feires som datoen for Brasils uavhengighet, er virkeligheten at landets uavhengighet ikke var fullført på denne datoen. Uavhengigheten var en gradvis prosess, og ikke alle regioner i Brasil ble umiddelbart uavhengige fra Portugal.

Bahia, for eksempel, ble først effektivt frigjort 2. juli 1823, etter intense slag, inkludert det berømte slaget ved Pirajá, som var avgjørende for å drive de portugisiske styrkene ut av regionen. Denne dagen feires fortsatt i Bahia som delstatens uavhengighetsdag, en anerkjennelse av regionens viktige rolle i konsolideringen av nasjonal uavhengighet.

I tillegg til Bahia, gjorde andre regioner, spesielt i nord, som Maranhão og Pará, også motstand mot separasjonen fra Portugal, og ble først integrert i det brasilianske imperiet etter betydelige konflikter og diplomatiske forhandlinger.

4. Uavhengighetskrigen i Brasil: En glemt konflikt

Ofte fremstilles Brasils uavhengighet som en relativt fredelig prosess. Imidlertid var uavhengighetskrigen, som fant sted mellom 1822 og 1824, en avgjørende konflikt for å sikre Brasils autonomi fra Portugal. Denne konflikten involverte slag i flere deler av landet, spesielt i nordøst, hvor den portugisiske motstanden var sterkest.

I Pernambuco, for eksempel, fant det sted harde kamper som resulterte i seier for de brasilianske styrkene, og befestet regionens uavhengighet. Disse konfliktene, selv om de er mindre kjente, var avgjørende for å sikre at Brasils uavhengighet ble effektiv over hele territoriet, og ikke bare en symbolsk handling.

5. Periode med utvikling og autonomi under det portugisiske hoffet

Før uavhengigheten opplevde Brasil en periode med relativ utvikling og autonomi, spesielt etter at det portugisiske hoffet flyttet til Rio de Janeiro i 1808. Flyttingen av hovedstaden til det portugisiske riket til Brasil forvandlet Rio de Janeiro til et viktig politisk og økonomisk senter, noe som førte til åpningen av brasilianske havner for internasjonal handel og moderniseringen av flere institusjoner.

Denne perioden var avgjørende for modningen av autonomifølelsen blant brasilianerne. Da det portugisiske hoffet vendte tilbake til Lisboa i 1821, oppsto frykten for at Brasil igjen kunne bli nedgradert til status som koloni. Denne muligheten ble bredt avvist av de brasilianske elitene, som allerede hadde opplevd fordelene med større autonomi og ikke ønsket å vende tilbake til en tilstand av underkastelse til moderlandet. Dom Pedro I's beslutning om å bli værende i Brasil og lede uavhengighetsbevegelsen var i stor grad motivert av dette lokale presset for å opprettholde de gevinstene som ble oppnådd i løpet av perioden da Brasil var sentrum for det portugisiske imperiet.

6. Internasjonal anerkjennelse og Norges rolle i Brasils uavhengighet

Internasjonal anerkjennelse av Brasils uavhengighet var en avgjørende prosess for å konsolidere det nye landet på den globale scenen. Det første landet som anerkjente Brasils uavhengighet var USA, i 1824, noe som markerte en viktig milepæl for landets posisjon i den internasjonale politikken. Blant de første europeiske landene som anerkjente uavhengigheten var Norge, som på den tiden var forent med Sverige under et felles monarki. Norges anerkjennelse skjedde i 1825, tre år etter den offisielle uavhengigheten, og var et viktig skritt for å etablere diplomatiske og kommersielle forbindelser mellom de to landene.

Denne anerkjennelsen var viktig ikke bare fordi den konsoliderte Brasils posisjon som en uavhengig nasjon i europeisk kontekst, men også fordi den styrket grunnlaget for økonomisk utvikling og utenlandske relasjoner for det unge imperiet. Norge, som allerede hadde kommersielle interesser i Sør-Amerika, så i Brasil en mulighet til å utvide sin virksomhet og innflytelse i regionen, noe som lettet samarbeidet mellom de to landene i de påfølgende tiårene.

7. Hvordan uavhengigheten feires i Brasil?

I Brasil feires uavhengighetsdagen med militærparader, sivile seremonier og kulturelle arrangementer i byer over hele landet. Den største og mest symbolske militærparaden finner sted i Brasília, hvor republikkens president og andre nasjonale myndigheter deltar. Paraden viser frem landets væpnede styrker, inkludert stridsvogner, fly og militære orkestre, som symboliserer nasjonens makt og enhet.

Foto: Ricardo Stuckert

I São Paulo er Ipiranga-museet, som ligger nær stedet hvor Dom Pedro I proklamerte "Grito do Ipiranga", et sentralt sted for feiringen. Byen arrangerer ulike aktiviteter, inkludert parader og kulturelle begivenheter som hedrer uavhengighetens historie.

I Bahia, der uavhengighetskampen var spesielt intens, er 2. juli en viktig dag. Denne datoen markerer delstatens egen seier over portugiserne, og feires med parader og festiviteter som gjenspeiler mangfoldet i Brasils tradisjoner og den dype historiske bevisstheten som fortsatt lever i regionen.

Foto: Visit Brasil

Når det gjelder 7. september, er dagen ofte en rolig nasjonal fridag for mange brasilianere. Folk bruker dagen til å reise, være med familien, eller dra på stranden. I tillegg arrangeres det skoleparader i mange nabolag over hele Brasil, hvor barn og unge marsjerer for å markere uavhengighetsdagen. Disse paradene engasjerer lokalsamfunnet og bidrar til å skape en følelse av nasjonal deltakelse blant de yngre generasjonene.

Selv om det holdes offisielle militærparader og seremonier i store byer som Rio de Janeiro, Brasília og São Paulo, har ikke feiringen samme nasjonale omfang eller følelsesmessige tyngde som 17. mai i Norge, der hele landet deltar i store feiringer og markeringer av nasjonal stolthet.