Lula gjenvalgt i Brasil – hva betyr valgresultatet for Norge?
Med rundt 300 norske selskaper i Brasil, en historisk frihandelsavtale og et omfattende samarbeid om Amazonas, har presidentvalget i Latin-Amerikas største land stor betydning også for Norge.
Brasil i Norge | 26. oktober 2026
Søndag 25. oktober ble Luiz Inácio Lula da Silva gjenvalgt som Brasils president etter en av de mest polariserte valgkampene i landets nyere historie. Med 64,3 millioner stemmer, tilsvarende 51,79 prosent av de gyldige stemmene, vant Lula over den høyrekonservative senatoren Flávio Bolsonaro, som fikk 59,8 millioner stemmer, eller 48,21 prosent.
Blant brasilianere bosatt i Norge var resultatet enda tydeligere. Her fikk Lula 76,78 prosent av stemmene (820 stemmer), mens Flávio Bolsonaro fikk 23,22 prosent (248 stemmer). Valgdeltakelsen blant de 2 190 registrerte brasilianske velgerne i Norge var på 50,09 prosent.
Resultatet sikrer Lula et nytt fireårig mandat fra 2027 til 2030. Det gir politisk kontinuitet innen sosialpolitikk, miljøvern og utenrikspolitikk, samtidig som det understreker de dype politiske motsetningene som fortsatt preger Brasil.
For Norge har valgresultatet særlig betydning. Brasil er en av Norges viktigste økonomiske samarbeidspartnere utenfor Europa og et sentralt land i norsk internasjonal klimapolitikk. Samarbeidet omfatter milliardinvesteringer, hundrevis av norske selskaper, diplomatiske forbindelser og felles innsats for å bevare verdens største tropiske regnskog.
Brasil – et av Norges viktigste internasjonale investeringsmarkeder
For mange nordmenn forbindes Brasil først og fremst med fotball, karneval, strender og Amazonas. Mindre kjent er omfanget av de økonomiske forbindelsene mellom de to landene.
Ifølge rapporten Norway in Brazil: Investment and Trade Report 2025, utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Norges generalkonsulat i Rio de Janeiro, er omtrent 300 norske selskaper representert i Brasil.
Disse bidrar til nærmere 120 000 direkte og indirekte arbeidsplasser, og deres samlede økonomiske aktivitet er anslått å bidra med 5,1 milliarder amerikanske dollar til Brasils BNP.
Verdien av norske direkteinvesteringer i Brasil var nær 14 milliarder dollar i 2024, noe som plasserte Brasil blant de viktigste markedene for norske investeringer internasjonalt.
Norske selskaper som Equinor, Hydro, Yara, Jotun og Statkraft er involvert i alt fra energi og maritim industri til aluminium, gjødsel og teknologi.
For disse virksomhetene er stabile politiske rammevilkår, handelsforbindelser, miljøreguleringer og økonomisk utvikling avgjørende. Brasil er dermed langt mer enn et interessant marked for norsk eksport. Landet er også en langsiktig partner for norsk næringsliv og industri.
Historisk frihandelsavtale åpner nye muligheter
Et av de viktigste fremskrittene i forholdet mellom Norge og Brasil er frihandelsavtalen mellom EFTA og Mercosur.
EFTA består av Norge, Island, Sveits og Liechtenstein, mens Mercosur omfatter Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay.
Etter forhandlinger som begynte i 2017, ble avtalen undertegnet i Rio de Janeiro 16. september 2025. Lula-regjeringen prioriterte arbeidet med å sluttføre forhandlingene som en del av sin strategi for å styrke Brasils internasjonale handelsforbindelser.
Avtalen trer i kraft mellom Norge og Brasil 1. november 2026, bare én uke etter presidentvalget.
Dette innebærer gradvis tollreduksjon eller tollfrihet for store deler av handelen mellom de to landene. Mer enn halvparten av norsk vareeksport vil være tollfri fra starten, mens andre tollsatser fases ut over flere år.
Avtalen gir også bedre og mer forutsigbare rammevilkår for investeringer, tjenester og maritim virksomhet.
For norske bedrifter kan dette åpne nye muligheter i et marked med over 200 millioner innbyggere. For brasilianske eksportører kan det bidra til bedre adgang til det norske markedet.
Avtalen er samtidig resultatet av en langvarig prosess mellom flere land og regjeringer. Hvor store de økonomiske gevinstene blir, vil avhenge av hvordan næringslivet utnytter mulighetene, og hvordan avtalens bestemmelser gjennomføres.
Amazonas: Avskogingen redusert med over 70 prosent
En av de mest dokumenterbare endringene under Lulas presidentperiode har vært reduksjonen i avskogingen av Amazonas.
Da Lula overtok presidentembetet i januar 2023, hadde Brasil bak seg flere år med omfattende avskoging. Hans regjering styrket miljømyndighetene, økte innsatsen mot ulovlig hogst og gruvedrift og gjenopptok flere miljøpolitiske programmer.
Resultatene har vært betydelige.
Ifølge Brasils nasjonale institutt for romforskning (INPE) ble omtrent 11 594 kvadratkilometer skog avskoget i Amazonas i skogåret 2022. I 2025 var tallet redusert til 5 731 kvadratkilometer.
De nyeste tallene, offentliggjort i oktober 2026, viser at avskogingen ble ytterligere redusert til 3 335 kvadratkilometer i perioden august 2025 til juli 2026.
Det tilsvarer en nedgang på rundt 71 prosent sammenlignet med 2022, og nesten 42 prosent sammenlignet med foregående skogår.
Det er det laveste årlige avskogingsnivået siden satellittmålingene begynte i 1988.
Også i Cerrado, et av verdens mest artsrike savanneområder, gikk avskogingen ned med rundt 24 prosent det siste året.
Resultatene er betydningsfulle, men utfordringene er langt fra løst. Amazonas er fortsatt truet av ulovlig hogst, gruvedrift, landbruksekspansjon, tørke og klimaendringer.
Lula-regjeringen har også lagt større vekt på beskyttelse av urfolkenes territorier og rettigheter. For urfolkssamfunnene handler dette ikke bare om miljøvern, men også om retten til land, språk, kultur og tradisjonelle levemåter.
Amazonasfondet – et sentralt samarbeid mellom Norge og Brasil
Norge har gjennom Amazonasfondet vært en av de viktigste internasjonale bidragsyterne til Brasils arbeid mot avskoging.
Fondet ble etablert i 2008 under Lulas tidligere presidentperiode, med Norge som den største bidragsyteren.
Samarbeidet ble svekket under Jair Bolsonaros regjering, da endringer i fondets styringsstruktur førte til at nye prosjektgodkjenninger stoppet opp. Etter at Lula kom tilbake til makten i 2023, ble fondets virksomhet gjenopptatt.
Under G20-toppmøtet i Rio de Janeiro i november 2024 kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre at Norge ville bidra med ytterligere 670 millioner kroner til Amazonasfondet, etter dokumenterte reduksjoner i avskogingen.
De nye avskogingstallene fra 2026 viser at den positive utviklingen har fortsatt. Lulas gjenvalg gir dermed mulighet for kontinuitet i et samarbeid som har vært viktig for både norsk og brasiliansk klimapolitikk.
Fremtidige norske bidrag vil fortsatt avhenge av politiske vedtak, finansiering og dokumenterte resultater. Samarbeidet er derfor ikke automatisk garantert, men de to landene har et etablert rammeverk og felles interesser i å videreføre arbeidet.
Da Lula inviterte Norge til G20
Et annet konkret eksempel på forholdet mellom landene kom i desember 2023, da Lula inviterte Norge til å delta som gjesteland under Brasils G20-formannskap i 2024.
Norge er ikke et ordinært medlem av G20, som samler verdens største økonomier. Invitasjonen ga dermed norske myndigheter en sjelden anledning til å delta i internasjonale diskusjoner om økonomi, klima, energiomstilling og global utvikling.
Statsminister Jonas Gahr Støre deltok på toppmøtet i Rio de Janeiro i november 2024.
Den norske regjeringen fremhevet at invitasjonen blant annet var begrunnet i Norges rolle innen skog- og klimasamarbeid, energi og matsikkerhet.
For Lula var toppmøtet også en anledning til å fremme Brasils internasjonale prioriteringer: bekjempelse av sult og fattigdom, sosial ulikhet, bærekraftig utvikling og reform av multilaterale institusjoner.
Invitasjonen illustrerte hvordan det bilaterale forholdet mellom Norge og Brasil også har betydning i større internasjonale sammenhenger.
Et presidentvalg preget av polarisering og internasjonalt press
Valgkampen i 2026 handlet ikke bare om økonomi og sosialpolitikk, men også om demokratiske institusjoner og Brasils internasjonale posisjon.
Lula representerte en videreføring av en politikk som legger vekt på sosial inkludering, offentlige investeringer, miljøvern og en mer selvstendig, multilateral utenrikspolitikk.
Flávio Bolsonaro representerte en konservativ politisk retning med større vekt på skattelettelser, sikkerhetspolitikk og en sterkere tilknytning til den politiske bevegelsen etablert av hans far, tidligere president Jair Bolsonaro.
Forholdet til USA ble et sentralt tema under valgkampen.
Trump-administrasjonen hadde innført omfattende handelstiltak mot Brasil og sanksjoner mot brasilianske myndighetspersoner. En undersøkelse publisert av Reuters 24. oktober beskrev hvordan amerikanske tjenestemenn hadde arbeidet for å styrke Bolsonaro-familiens politiske posisjon og svekke Lula.
Undersøkelsen bygget på opplysninger fra nåværende og tidligere amerikanske tjenestemenn. Den dokumenterte initiativer innad i administrasjonen, men fastslo ikke i hvilken grad samtlige tiltak var direkte styrt av president Donald Trump.
Saken satte søkelyset på et grunnleggende spørsmål i brasiliansk utenrikspolitikk: Hvordan skal Brasil bevare sin nasjonale suverenitet samtidig som landet opprettholder handelsforbindelser og samarbeid med verdens stormakter?
Lulas utenrikspolitiske tilnærming har vært å utvikle forbindelser med blant annet USA, Europa, Kina og landene i det globale sør, uten å knytte Brasil ensidig til én geopolitisk blokk.
Sosiale medier og kontroverser på valgdagen
Valgkampen ble også preget av spørsmål om teknologiselskapenes påvirkning på den politiske informasjonsflyten.
En undersøkelse fra avisen Folha de S.Paulo avdekket interne meldinger fra Meta, selskapet bak Facebook og Instagram, som beskrev begrensninger på Lulas kontoer og algoritmisk anbefaling av innhold fra Flávio Bolsonaro.
Meta avviste at selskapet bevisst favoriserte én kandidat og viste til tekniske problemer som også hadde rammet andre kontoer. Påstandene om tilsiktet politisk forskjellsbehandling er ikke endelig fastslått.
På selve valgdagen oppsto dessuten alvorlige problemer med kollektivtransporten i flere brasilianske byer.
I blant annet São Paulo og Salvador rapporterte velgere om mangel på busser og lange ventetider. Brasilianske myndigheter registrerte transportproblemer i flere delstater.
Lulas kampanje anklaget lokale myndigheter for å ha begrenset transporttilbudet for å gjøre det vanskeligere for velgere å komme seg til stemmelokalene. Kommunale myndigheter bestred deler av anklagene, og om det forelå bevisst politisk sabotasje, må avklares gjennom videre undersøkelser.
Situasjonen førte til at høyesterettsdommer Cristiano Zanin besluttet å utvide stemmegivningen fra klokken 17 til 19. Avgjørelsen ble senere presisert til å gjelde stemmelokaler som ennå ikke hadde stengt.
Forlengelsen skapte samtidig nye juridiske og praktiske spørsmål, ettersom enkelte stemmelokaler allerede hadde avsluttet valget.
Hendelsene understreket hvor viktig fungerende offentlig transport og tydelige valgregler er for å sikre at alle borgere får mulighet til å bruke stemmeretten.
Et viktig øyeblikk for demokratiet i Latin-Amerika
Presidentvalget i Brasil har betydning langt utover landets egne grenser.
Med over 200 millioner innbyggere og Latin-Amerikas største økonomi spiller Brasil en sentral rolle i regionale organisasjoner, internasjonal handel og samarbeid mellom utviklingsland.
Lulas gjenvalg innebærer kontinuitet i Brasils arbeid innen Mercosur, BRICS, FN og andre multilaterale fora.
Det skjer samtidig som flere latinamerikanske land står overfor utfordringer knyttet til politisk polarisering, økonomisk ulikhet, organisert kriminalitet og tilliten til demokratiske institusjoner.
Valgresultatet kan tolkes som støtte til den politiske retningen Lula representerer, men det er også viktig å understreke at hans velgere ikke nødvendigvis deler de samme politiske prioriteringene. Mange kan ha stemt ut fra økonomiske hensyn, personlige erfaringer eller bekymringer for landets demokratiske utvikling.
Med nesten 60 millioner stemmer til Flávio Bolsonaro står Brasil fortsatt overfor oppgaven med å håndtere betydelige politiske motsetninger.
Lula må samtidig samarbeide med en konservativt dominert Kongress og forholde seg til utfordringer innen offentlige finanser, kriminalitetsbekjempelse, sosial ulikhet og økonomisk vekst.
Hva betyr de neste fire årene for Norge og Brasil?
For Norge gir valgresultatet større forutsigbarhet om den politiske retningen på brasiliansk side i et samarbeid som allerede er omfattende.
Den nye frihandelsavtalen mellom EFTA og Mercosur vil skape nye rammevilkår for næringslivet. Amazonasfondet gir grunnlag for fortsatt miljøsamarbeid, og de diplomatiske forbindelsene åpner for videre dialog om energi, klima, forskning og internasjonal utvikling.
Samtidig er forholdet mellom Norge og Brasil større enn enkeltstående regjeringer. Det bygger på økonomiske interesser, historiske forbindelser og et voksende samarbeid mellom selskaper, institusjoner og mennesker.
Brasilianere bosatt i Norge er også en del av denne forbindelsen. Gjennom arbeid, familieliv, utdanning, kultur og næringsvirksomhet bidrar de til å bygge broer mellom landene.
Presidentvalget i 2026 viser hvor tett politikk, økonomi, miljø og internasjonale relasjoner henger sammen.
For Norge handler utviklingen i Brasil ikke bare om Latin-Amerikas politiske fremtid, men også om norske arbeidsplasser, investeringer, internasjonalt samarbeid og arbeidet med å bevare en av verdens viktigste naturressurser.
Det gjør Brasil til et land Norge har stadig større grunn til å følge med på – ikke bare ved presidentvalg, men gjennom hele den politiske og økonomiske utviklingen i årene som kommer.
Kilder
Tribunal Superior Eleitoral (TSE) – Offisielt resultat av presidentvalget, 26. oktober 2026.https://www.tse.jus.br/comunicacao/noticias/2026/Outubro/presidente-do-tse-anuncia-reeleicao-de-lula-e-faz-balanco-do-2o-turno-das-eleicoes-2026
CNN Brasil – Valgresultatet blant brasilianere i Norge, 25. oktober 2026.https://www.cnnbrasil.com.br/eleicoes/na-noruega-lula-e-o-mais-votado-no-2o-turno-com-7678-dos-votos-validos/
Menon Economics / Norges generalkonsulat i Rio de Janeiro – Norway in Brazil: Investment and Trade Report 2025, januar 2026.https://menon.no/en/projects/norway-in-brazil-investment-and-trade-report-2025
Utenriksdepartementet – Fakta om frihandelsavtalen med Mercosur, oppdatert 23. oktober 2026.https://www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/handel/ud_innsikt/frihandelsavtaler/partner-land/mercosur/fakta-om-frihandelsavtalen-med-mercosur/id2666463/
Klima- og miljødepartementet – Rekordlav avskoging i Brasil, 16. oktober 2026.https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rekordlav-avskoging-i-brasil/id3178435/
Statsministerens kontor – Norge betaler 670 millioner kroner til Brasil etter brems i avskoging i Amazonas, 17. november 2024.https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-betaler-670-millioner-kroner-til-brasil-etter-brems-i-avskoging-i-amazonas/id3074888/
Statsministerens kontor – Norge blir gjesteland i G20-arbeidet, 1. desember 2023.https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-blir-gjesteland-i-g20-arbeidet/id3015493/
Reuters – Inside the Trump-administration campaign to return Brazil's Bolsonaro clan to power, 24. oktober 2026.https://www.reuters.com/world/us/inside-trump-administration-campaign-return-brazils-bolsonaro-clan-power-2026-10-24/
Folha de S.Paulo – Em mensagens internas, Meta admite que contas de Lula foram prejudicadas por restrições, 16. oktober 2026.https://www1.folha.uol.com.br/poder/2026/10/em-mensagens-internas-meta-admite-que-contas-de-lula-foram-prejudicadas-por-restricoes-engenheiros-falam-em-falhas-tecnicas.shtml
Folha de S.Paulo – Falhas no transporte afetam cidades e marcam segundo turno das eleições, 25. oktober 2026.https://www1.folha.uol.com.br/poder/2026/10/falhas-no-transporte-afetam-cidades-e-marcam-segundo-turno-das-eleicoes-veja-relatos.shtml
Agência Brasil – Horário de votação ampliado será apenas onde urnas não foram fechadas, 25. oktober 2026.https://agenciabrasil.ebc.com.br/justica/noticia/2026-10/horario-de-votacao-ampliado-sera-apenas-onde-urnas-nao-foram-fechadas
Om forfatteren
Rodrigo Braz Vieira er brasilianskfødt gründer og formidler bosatt i Norge. Med over 20 års erfaring fra internasjonalt reiseliv, TV-produksjoner og samarbeid mellom Brasil og Europa arbeider han med kulturformidling og forbindelsene mellom Brasil og Norge. Han står bak Brasil i Norge.
Comments