Norge og Brasil på 1600-tallet: de ukjente norske sporene gjennom Nederland
Når begynte egentlig forbindelsen mellom Norge og Brasil?
I den etablerte historien om forholdet mellom de to landene er 1842 et naturlig startpunkt. Det året ankom det norske skipet Nordstjernen Rio de Janeiro fra Ålesund med det som regnes som den første offisielle norske eksporten av klippfisk til Brasil. På returen tok skipet med seg brasiliansk sukker og kaffe.
Reisen markerte begynnelsen på en direkte handelsforbindelse som senere skulle vokse betydelig. Norsk klippfisk ble en del av brasilianske mattradisjoner, mens Brasil etter hvert ble en viktig leverandør av kaffe til Norge.
Men var 1842 egentlig begynnelsen på hele historien?
Går vi rundt 200 år lenger tilbake, dukker det opp en langt mindre kjent forbindelse.
Historiske kilder viser at mennesker fra Norge allerede på 1600-tallet beveget seg gjennom nederlandske maritime nettverk som strakte seg helt til Brasil. Nordmenn arbeidet på nederlandske skip, reiste til Nederland for å lære håndverk og søke arbeid, og norsk trelast ble eksportert til den nederlandske sjøfartsøkonomien.
Minst ett konkret norsk livsløp kan allerede knyttes direkte til Brasil.
Det betyr ikke at Norge og Brasil hadde diplomatiske eller bilaterale forbindelser på 1600-tallet. Norge var del av Danmark-Norge, mens Brasil var portugisisk koloni.
Men historiske forbindelseslinjer mellom Norge og Brasil kan spores tilbake til 1600-tallet – gjennom Nederland.
Nederland var forbindelsesleddet
For å forstå denne historien må vi først se mot Nederland.
På 1500- og 1600-tallet var forbindelsene mellom Norge og Nederland omfattende. Nederlandske og frisiske skip seilte regelmessig til norske havner, blant annet for å kjøpe trelast.
Norge hadde store skogressurser. Nederland hadde utviklet seg til en av Europas viktigste sjøfarts- og handelsmakter, men hadde begrensede egne skogressurser.
Norsk tømmer, planker, bjelker og andre materialer ble derfor en del av en større nederlandsk maritim økonomi.
Samtidig gikk forbindelsen også den andre veien.
Mange nordmenn reiste til Nederland for å arbeide. Noen lærte håndverk. Andre tok hyre som sjøfolk og ble del av en internasjonal arbeidsverden som strakte seg langt utenfor Europa.
Nederland var med andre ord ikke nødvendigvis endestasjonen.
For enkelte gikk reisen videre over Atlanterhavet.
Og ett av stedene nederlenderne etablerte seg var Brasil.
Nederlandsk Brasil og West-Indische Compagnie
I 1630 erobret det nederlandske West-Indische Compagnie – WIC – deler av Pernambuco nordøst i Brasil.
Den nederlandske tilstedeværelsen varte frem til 1654, og Recife ble sentrum for kolonien. Under Johan Maurits av Nassau utviklet Recife og Mauritsstad seg til et viktig administrativt, økonomisk og maritimt sentrum.
Skip knyttet Nederland, Brasil, Afrika og andre deler av Atlanterhavet sammen.
Soldater, sjøfolk, handelsmenn og håndverkere fra ulike deler av Europa beveget seg innenfor dette systemet.
Blant dem finner vi også mennesker fra Norge.
Jakob Jensen – en nordmann som dro til Brasil på 1600-tallet
Et av de tydeligste norske personsporene vi kjenner så langt, er Jakob Jensen.
Historikeren Margit Løyland omtaler ham i boken Hollendartida i Norge 1550–1750.
Ifølge Løyland reiste Jakob Jensen fra Norge til Nederland tidlig på 1600-tallet for å lære smedfaget.
Som mange andre nordmenn som kom til Nederland på denne tiden, gikk han senere til sjøs.
Men reisen hans stoppet ikke der.
Jakob Jensen dro videre som nederlandsk soldat til Brasil.
Ifølge Løyland ble han værende i Brasil i omkring ti år før han senere returnerte via Nederland til Norge.
Vi får dermed et konkret livsløp som følger en bemerkelsesverdig rute:
Norge → Nederland → Brasil → Nederland → Norge
Historien er viktig fordi den viser at forbindelsen mellom Norge, Nederland og Brasil ikke bare kan forstås som handel mellom land og havner.
Mennesker beveget seg langs de samme rutene.
Jakob Jensen representerer dermed et konkret norsk spor i den nederlandske atlanterhavsverdenen på 1600-tallet.
Løyland viser videre til historikeren Ludvig Daae og hans verk Nordmænds Udvandringer til Nederland og England i nyere Tid fra 1880.
Det gjenstår likevel mye å finne ut.
Hvilket skip reiste Jakob Jensen med?
Når ankom han Brasil?
Hvor i Brasil oppholdt han seg?
Hva besto den militære tjenesten hans av?
Var han formelt i tjeneste for West-Indische Compagnie?
Og hvilke eldre kilder bygget Ludvig Daae sin fremstilling på?
Dette er blant spørsmålene som videre arkivarbeid kan bidra til å besvare.
Henrick Swenssen – et mulig spor fra Bragernes
Et annet arkivfunn kan bringe historien enda nærmere et konkret norsk lokalsamfunn.
I materiale knyttet til West-Indische Compagnie finnes en sjømann ved navn Henrick Swenssen.
Han er registrert i en Amsterdam-akt datert 9. januar 1647.
Registreringen oppgir:
Navn: Henrick Swenssen
Opprinnelsessted: «Bragenis»
Skip: d’Valck
Funksjon: bootsgezel – matros/dekksmann
Organisasjon: West-Indische Compagnie (WIC)
«Bragenis» er svært sannsynlig en nederlandsk eller transkribert skrivemåte for Bragernes, i dagens Drammen.
Denne tolkningen styrkes av andre Amsterdam-kilder der «Bragenis» omtales som liggende i Norge.
Det betyr at vi kan ha en navngitt sjømann fra Bragernes i tjeneste for WIC i 1647.
Men her er det viktig å skille mellom det som allerede er dokumentert og det som fortsatt undersøkes.
Swenssens navn, «Bragenis», skipet d’Valck, stillingen som bootsgezel og tilknytningen til WIC fremgår av materialet.
En direkte forbindelse mellom Henrick Swenssen og Brasil må derimot fortsatt bekreftes gjennom den fullstendige Amsterdam-akten før den kan presenteres som endelig dokumentert.
Dersom Brasil uttrykkelig fremgår av originalkilden, vil dette kunne bli et svært konkret Bragernes–WIC–Brasil-spor fra 1647.
Det ville knytte en navngitt person fra dagens Drammensområde direkte til den nederlandske atlanterhavsverdenen som også omfattet Brasil.
Norsk trelast, Nederland og skipene til Brasil
Menneskene er bare én del av historien.
Den andre handler om skogen.
Norge var en viktig leverandør av trelast til Nederland. Tømmer ble hugget i norske skoger, transportert langs vassdragene, bearbeidet ved sagbruk og sendt videre fra norske havner.
Drammensområdet er ett interessant eksempel.
Skogene langs Drammensvassdraget, sagbrukene og utskipningsstedene rundt blant annet Bragernes, Strømsø og Kobbervik var knyttet til handelen med Nederland.
Samtidig var Nederland en av verdens ledende skipsbyggings- og sjøfartsnasjoner.
Nederlandske verft bygget skip som seilte til store deler av verden – også til Brasil.
Det reiser et fascinerende spørsmål:
Kan norsk trelast knyttes til konkrete nederlandske skip som senere seilte til Brasil?
Foreløpig har vi ikke dokumentasjon som gjør det mulig å fastslå at en bestemt leveranse fra Norge ble brukt til et bestemt WIC-skip i Brasil-farten.
Men forbindelseslinjene er tydelige nok til at spørsmålet er verdt å undersøke.
Vi vet at norsk trelast gikk til Nederland.
Vi vet at nederlandske og frisiske skip hentet trelast i norske havner.
Og vi vet at nederlandske skip seilte over Atlanterhavet til Brasil.
Neste steg er å forsøke å koble norske toll-, handels- og havnekilder med nederlandske handels-, skips- og verftsarkiver.
Dette er et av de sentrale forskningsspørsmålene i prosjektet Brasil–Nederland–Norge: 400 år.
Fra norske lokalsamfunn til Atlanterhavet
Det er kanskje nettopp dette som gjør historien så interessant.
I Norge kan historien begynne med noe svært lokalt:
En skog. En sag. En havn. Eller en ung mann som forlater hjemstedet sitt for å søke arbeid i Nederland.
Men følger vi sporene videre, åpner en langt større verden seg.
Nederland var ikke bare en handelspartner for Norge. Landet var et knutepunkt i en global sjøfartsøkonomi.
For noen nordmenn gikk veien videre fra nederlandske havner til fjerne deler av verden.
Jakob Jensen viser at én slik vei førte helt til Brasil.
Henrick Swenssen viser at en mann som trolig kom fra Bragernes kunne befinne seg i tjeneste for WIC.
Og sannsynligvis finnes det flere navn i arkivene som ennå ikke er undersøkt i denne sammenhengen.
Det vi vet – og det vi fortsatt undersøker
Jakob Jensen: Norsk. Reiste ifølge Margit Løyland til Nederland, gikk senere til sjøs og dro som nederlandsk soldat til Brasil. Han skal ha oppholdt seg der i omkring ti år.
Henrick Swenssen: Registrert i Amsterdam i 1647 som bootsgezel fra «Bragenis» på WIC-skipet d’Valck. «Bragenis» er svært sannsynlig Bragernes. En direkte Brasil-forbindelse må fortsatt bekreftes i den fullstendige akten.
Norske sjøfolk: Nordmenn arbeidet i nederlandske maritime miljøer på 1600-tallet.
Norsk trelast: Norge var en viktig leverandør av trelast til Nederland.
Nederlandsk Brasil: West-Indische Compagnie erobret deler av Pernambuco i 1630 og etablerte et nederlandsk kolonistyre med Recife/Mauritsstad som sentrum.
Det store åpne spørsmålet: Hvor mange mennesker, skip og materialstrømmer kan spores fra Norge gjennom Nederland og videre til Brasil?
Begynte historien virkelig i 1842?
Året 1842 er fortsatt et viktig startpunkt i historien om forholdet mellom Norge og Brasil.
Da Nordstjernen kom fra Ålesund til Rio de Janeiro med norsk klippfisk og returnerte med brasiliansk sukker og kaffe, begynte den direkte handelsforbindelsen som senere skulle utvikle seg mellom de to landene.
Men 1842 trenger ikke være begynnelsen på hele historien.
Når vi følger mennesker, sjøfart og handel gjennom Nederland, finner vi forbindelseslinjer som går rundt to hundre år lenger tilbake.
Det betyr ikke at Norge og Brasil hadde et bilateralt forhold på 1600-tallet.
Men det betyr at nordmenn allerede var del av den atlantiske verdenen som forbandt Norge, Nederland og Brasil.
Og vi har sannsynligvis bare begynt å avdekke denne historien.
Kan du bidra til å finne flere norske spor?
Brasil i Norge arbeider videre med prosjektet Brasil–Nederland–Norge: 400 år, som undersøker norske sjøfolk, trelast, havner og andre mulige forbindelser til Nederland og Brasil på 1600-tallet.
Vi ønsker kontakt med historikere, forskere, lokalhistorikere, arkivarer, museer, universiteter, maritime fagmiljøer, slektsforskere, kulturorganisasjoner og andre institusjoner som arbeider med eller interesserer seg for denne historien.
Kanskje kjenner du til en nordmann i nederlandske sjømannsregistre.
Kanskje forsker du på West-Indische Compagnie, norsk trelast, skipsbygging, arbeidsmigrasjon, Pernambuco eller Nederlands-Brasil.
Kanskje finnes det materiale i et lokalt arkiv som aldri tidligere er sett i denne sammenhengen.
Eller kanskje din organisasjon ønsker å følge eller bidra til prosjektet frem mot 2030, når det er 400 år siden WIC erobret Pernambuco.
Vi samler nå mennesker og organisasjoner som ønsker å vite mer, dele kunnskap, bidra med kilder eller delta i videre samarbeid.
Ta gjerne kontakt:
Rodrigo Braz Vieira
Brasil i Norge
Ofte stilte spørsmål
Når begynte forbindelsen mellom Norge og Brasil?
1842 regnes som et viktig startpunkt for den direkte handelsforbindelsen. Det året kom Nordstjernen fra Ålesund til Rio de Janeiro med norsk klippfisk og returnerte med brasiliansk sukker og kaffe. Historiske person- og handelsspor gjennom Nederland viser imidlertid forbindelseslinjer til Brasil allerede på 1600-tallet.
Fantes det nordmenn i Brasil på 1600-tallet?
Ja. Historikeren Margit Løyland beskriver blant annet Jakob Jensen, som reiste fra Norge til Nederland og senere dro som nederlandsk soldat til Brasil.
Hva hadde Norge med Nederland å gjøre på 1600-tallet?
Norge hadde omfattende økonomiske og menneskelige forbindelser med Nederland. Norsk trelast ble eksportert til nederlandske markeder, mens nordmenn reiste til Nederland for å arbeide, blant annet innen sjøfart.
Var nordmenn i tjeneste for West-Indische Compagnie?
Det finnes norske personspor i materiale knyttet til WIC. Henrick Swenssen, registrert med opprinnelsessted «Bragenis», står i en Amsterdam-registrering fra 1647 som bootsgezel på WIC-skipet d’Valck. Hans direkte Brasil-forbindelse undersøkes fortsatt.
Ble nederlandske skip til Brasil bygget av norsk tre?
Norsk trelast ble eksportert til Nederland, men prosjektet har foreløpig ikke dokumentert at en bestemt norsk trelastleveranse ble brukt i et bestemt WIC-skip som seilte til Brasil. Dette er et av spørsmålene som skal undersøkes videre.
Kilder og videre lesning
Løyland, Margit. Hollendartida i Norge 1550–1750. Oslo: Spartacus, 2012. Særlig s. 124–125.
Daae, Ludvig. Nordmænds Udvandringer til Nederland og England i nyere Tid. Christiania, 1880.
Stadsarchief Amsterdam. Notarialakt datert 9. januar 1647. Henrick Swenssen, «Bragenis», d’Valck, bootsgezel, West-Indische Compagnie.
Open Archieven / Stadsarchief Amsterdam. Supplerende Amsterdam-materiale der stedsformen «Bragenis» forekommer i forbindelse med Norge.
Brazilian-Norwegian Chamber of Commerce. Historic Landmarks of the Brazil–Norway Relationship 1822–2022. Historisk oversikt over blant annet Nordstjernens reise til Rio de Janeiro i 1842.
Brasil–Nederland–Norge: 400 år. Pågående researchprosjekt om norske sjøfolk, trelast, havner og forbindelser til Nederland og Brasil på 1600-tallet.
Comments