Ribeirinhos i Belém – Livet mellom elven og byen

Hvem er ribeirinhos?

Ordet ribeirinho kommer fra det portugisiske ordet ribeira, som betyr elvebredd. Direkte oversatt betyr det «den som bor ved elven». Begrepet brukes om de tradisjonelle elveboende samfunnene som lever langs de utallige elvene, øyene og flomskogene i Amazonas.

Rundt Belém, hovedstaden i delstaten Pará og porten til Amazonas, er ribeirinhos en grunnleggende del av byens identitet. De bor langs elvene Guamá og Acará og på nærliggende øyer som Ilha do Combu, Cotijuba, Mosqueiro og Caratateua.

Ribeirinho-folkene stammer fra en blanding av urfolk, portugisiske kolonister og afrikanske etterkommere som gjennom århundrer har tilpasset seg elvenes rytmer, flo og fjære, og liv i tett samspill med naturen.

Livet ved elven

For ribeirinhos er elven selve livsgrunnlaget – en vei, en matkilde og en del av deres identitet. Husene deres er bygget på påler (palafitas), for å beskytte mot vannstanden som stiger i regntiden.

Selv om livsstilen deres fortsatt er tradisjonell, har moderne teknologi begynt å nå frem. De fleste lokalsamfunn har nå strøm, og mange har fått satellittinternett via Starlink, som gir tilgang til utdanning, kontakt med byen og muligheten til å promotere produkter og turisme på nett.

Transport skjer hovedsakelig med små båter – canoas, rabetas eller motorbåter – som frakter både folk og varer inn til Belém. På Ver-o-Peso-markedet, et av Brasils mest ikoniske markeder, selges fortsatt fisk, frukt, maniokmel og açaí som kommer direkte fra ribeirinho-familier.

Hva lever ribeirinhos av?

1. Fiske og skalldyr

Fiske er hovednæringen. Familier fanger arter som tucunaré, pirarucu og mapará, samt reker og krabber i mangrovene. Fisken brukes både til eget forbruk og for salg på markedene i Belém.

2. Açaí og skogens produkter

Açaí – den mørkelilla bæren som har blitt et symbol på Amazonas – er kanskje det viktigste produktet som knytter ribeirinhos til Belém. På øyer som Combu høstes açaí i flomskogen, lastes på båter i morgengryet og selges fersk i byen.

Andre produkter fra skogen, som andiroba-olje, cupuaçu, bacaba og medisinske planter, inngår i en bioøkonomi som gir inntekt uten å ødelegge regnskogen.

3. Småskalajordbruk og agroforestry

Mange ribeirinho-familier dyrker maniok, bananer og grønnsaker i små hager (roçados). Flere bruker agroforestry, der nyttevekster kombineres med trær for å bevare jordens fruktbarhet og biologisk mangfold.

4. Turisme og lokalt entreprenørskap

I de siste årene har Ilha do Combu utviklet seg til et senter for økoturisme og gastronomi. På øya finnes restauranter og sjokoladeprodusenter som bruker lokale råvarer og tilbyr besøkende smaksopplevelser midt i regnskogen.

Men enda mer autentiske opplevelser finnes lenger inn i elveområdene, der man kan besøke lokalsamfunn som fortsatt lever i harmoni med naturen og deler sin kunnskap om elven og skogen.

Både bærekraftig turisme og en godt forvaltet bioøkonomi bidrar til å holde ribeirinho-befolkningen i sine områder. De skaper arbeidsplasser og inntekt, samtidig som de beskytter naturen – et eksempel på hvordan økonomisk utvikling og miljøvern kan gå hånd i hånd.

Kultur og tradisjoner

Ribeirinho-kulturen er et rikt samspill mellom urfolks-, afrikanske og portugisiske tradisjoner. Lokale feiringer som Nossa Senhora de Nazaré og São Pedro, fiskernes skytshelgen, kombinerer religiøs hengivenhet med musikk, dans og båtkortesjer.

Historiene om botoen (den rosa elvedelfinen) og andre skikkelser fra Amazonasmytologien fortelles videre muntlig, og gjenspeiler folkets dype forhold til naturen.

Matkulturen er en av de tydeligste uttrykkene for denne identiteten – retter som grillet fisk med açaí, maniokmel og tucupi har blitt en del av selve smaken av Belém.

Utfordringer og endringer

Selv om ribeirinhos spiller en viktig rolle i Beléms økonomi og kultur, står de overfor store utfordringer. Forurensning, ulovlig fiske, urban utvidelse og klimaendringer påvirker livsgrunnlaget.

Samtidig skaper ny teknologi og bærekraftige initiativer nye muligheter. Internett gir ungdommer tilgang til digital utdanning, og lokale kooperativer sørger for rettferdig handel og bevaring av tradisjonelle håndverk.

Ribeirinhos som voktere av Amazonas

Ribeirinhos er ikke bare innbyggere ved elven – de er voktere av elvene og regnskogen. Deres kunnskap om flo, fjære, fiskebestander og skogens rytme er avgjørende for å forstå og bevare Amazonas-området.

Når Belém i 2025 skal være vertskap for klimatoppmøtet COP30, blir deres stemme stadig viktigere. Ribeirinho-folkets livsform er et levende eksempel på hvordan man kan leve bærekraftig i balanse med naturen.

Å forstå Belém er å forstå ribeirinhos. De lever i takt med elven, bærer byens historie, gir smak til dens kjøkken og holder liv i dens tradisjoner.

Ved å støtte bærekraftig turisme og bioøkonomiske initiativer hjelper man ikke bare lokalsamfunnene – man bidrar også til å bevare Amazonas, verdens største regnskog, og et av planetens viktigste økosystemer.