Alceu Valença fyller 80: «Hvis du stopper opp, ruster du» – fra Pernambuco til Oslo
Alceu Valença er kanskje ikke et navn alle nordmenn kjenner. I Brasil er han derimot en av de mest markante artistene fra landets nordøstlige region – en sanger, låtskriver og poet som gjennom mer enn fem tiår har blandet tradisjonelle rytmer fra Pernambuco med rock, pop og et helt særegent musikalsk uttrykk.
Nå er han 80 år. Men det betyr ikke at tempoet har gått ned.
I en eksklusiv videosamtale med Brasil i Norge, mens Alceu befant seg i Lisboa, fortalte han at han fortsatt går minst 10 000 skritt om dagen.
«Se parar, enferruja», sa han.
På norsk: «Hvis du stopper opp, ruster du.»
Den korte kommentaren sier mye om en artist som ved fylte 80 år fortsatt turnerer, går på scenen og møter nye publikum.
I 2026 markerer han jubileet med turneen 80 Girassóis – 80 solsikker. Etter konserter i en rekke brasilianske storbyer har turneen kommet til Europa. Søndag 15. november står Alceu Valença for første gang på en norsk scene, på Cosmopolite i Oslo.
Konserten er allerede utsolgt.
For nordmenn som ikke kjenner Alceu eller musikktradisjonene fra det nordøstlige Brasil fra før, er konserten samtidig en inngang til en del av brasiliansk kultur som sjelden får stor plass i Norge.
«Hvis du stopper opp, ruster du»
Alceus energi har fulgt ham lenge.
I intervjuet fortalte han at han som ung spilte basketball på høyt nivå, blant annet for delstatslaget i Pernambuco, og at han ble brasiliansk universitetsvisemester.
I dag holder han seg i aktivitet gjennom lange gåturer.
«Jeg går minst 10 000 skritt om dagen.»
I Lisboa, hvor han oppholdt seg da vi snakket sammen, bruker han byens mange bakker som en naturlig del av treningen.
For Alceu henger bevegelse, scene og publikum sammen.
«Hvis man stopper, ruster man. Det er som en bil som bare blir stående. Derfor går jeg tur, jeg beveger meg og jeg står på scenen. Scenen gjør meg godt.»
Forholdet til scenen begynte svært tidlig.
Som fireåring deltok han i en barnekonkurranse i São Bento do Una, en liten by i delstaten Pernambuco i det nordøstlige Brasil.
Han vant ikke.
Men han husker fortsatt applausen.
«Jeg elsket applausen jeg fikk. Jeg tror det var det som fikk meg til å ville bli artist.»
Senere utdannet han seg til jurist og begynte å arbeide på kontor. Det varte ikke lenge.
Musikken tok over.
«Jeg forlot kontoret. Dette vil jeg ikke mer. Nå er drømmen min å lage musikk.»
Fra innlandet i Pernambuco til Recife
For å forstå Alceu Valenças musikk må man også forstå litt av geografien han kommer fra.
Pernambuco ligger nordøst i Brasil og har en av landets sterkeste og mest særpregede musikk- og karnevalstradisjoner.
Alceu omtaler São Bento do Una, i innlandsområdet Agreste, som sin «opprinnelige by».
Senere bodde han blant annet i Garanhuns og Recife, delstatshovedstaden ved Atlanterhavskysten.
Fra innlandet tok han med seg påvirkning fra artister som Luiz Gonzaga og Jackson do Pandeiro, to av de viktigste navnene i utviklingen av nordøstbrasiliansk populærmusikk.
Da han kom til Recife, fikk han et helt annet musikalsk uttrykk rett utenfor døren.
«I gaten min passerte frevo-gatefestene. Det gikk inn i hodet mitt på en helt naturlig måte.»
Frevo er den intense, raske blåsemusikken som er uløselig knyttet til karnevalet i Recife og nabobyen Olinda.
Men Alceu stanser ikke ved én rytme.
Han beskriver seg selv slik:
«Eu sou frevo, eu sou baião, sou xote, xaxado, sou ciranda.»
Eller:
«Jeg er frevo, jeg er baião, xote, xaxado og ciranda.»
For en norsk leser sier kanskje ikke alle disse navnene så mye. Men sammen representerer de svært forskjellige musikktradisjoner fra Nordøst-Brasil – fra danserytmer fra innlandet til karnevalsmusikk fra byene og den sirkulære folkedansen ciranda fra kystområdene.
«Jeg liker å være meg selv»
Da Brasil i Norge spurte hvordan han ville forklare sin egen musikk til en nordmann som aldri tidligere hadde hørt ham, svarte han uten å forsøke å plassere seg selv i en sjanger.
«Eu gosto de ser eu. Então a minha música é a minha música.»
«Jeg liker å være meg selv. Musikken min er min musikk.»
Det er kanskje den enkleste forklaringen på hvorfor Alceu Valença er vanskelig å plassere i én musikalsk kategori.
Gjennom karrieren har han blandet tradisjonell musikk fra Nordøst-Brasil med rock, pop, elektriske instrumenter og poesi.
Også familie og radio utvidet det musikalske universet hans.
Bestefaren og onklene spilte gitar og choro, en instrumental brasiliansk musikktradisjon som oppsto i Rio de Janeiro. Gjennom radioen oppdaget han også samba og komponister som Noel Rosa og Antônio Carlos Jobim.
Alceus musikk er derfor tydelig forankret i Pernambuco, samtidig som den alltid har hatt kontakt med resten av Brasil og verden utenfor.
Fra Montreux til New York
Internasjonale scener er heller ikke noe nytt for Alceu.
Han har blant annet opptrådt flere ganger på Montreux Jazz Festival i Sveits og stått på SummerStage i New York.
Han husker spesielt sin første konsert der:
«Da jeg sang i New York for første gang, på SummerStage, var det ingen som visste hvem jeg var. Men da jeg sto på scenen, fikk alle vite det.»
Poenget hans er ikke at han har forsøkt å tilpasse musikken til utenlandske markeder.
Snarere tvert imot.
«Jeg har sunget mange steder i verden, alltid med min egen musikk.»
Og så legger han til:
«Jeg vil ikke være større enn noen andre. Men jeg er meg.»
Det er med den samme holdningen han nå kommer til Norge for første gang.
Flere sider av Brasil i én konsert
Når Alceu beskriver 80 Girassóis, kommer den musikalske bredden raskt frem.
«Showet har baião, xote, xaxado, frevo fra karnevalsgruppene, frevo fra gatene …»
Repertoaret inkluderer også noen av hans mest kjente sanger, blant dem Anunciação, Tropicana, Belle de Jour, Como Dois Animais og Coração Bobo.
«Det er et veldig mangfoldig show.»
For et norsk publikum er kanskje nettopp dette en av de mest interessante sidene ved konserten.
Man trenger ikke kjenne forskjellen mellom baião og frevo på forhånd.
I løpet av én kveld får publikum møte flere musikalske tradisjoner fra Nordøst-Brasil gjennom en artist som i flere tiår har blandet dem med sitt eget moderne uttrykk.
Sanger som finner nye generasjoner
Flere av Alceus største sanger ble skrevet lenge før dagens strømmetjenester eksisterte.
Likevel fortsetter de å finne nye lyttere.
Anunciação, Tropicana og Belle de Jour har for lengst beveget seg ut av den generasjonen som først hørte dem.
Da jeg spurte hvorfor han tror sangene fortsatt når unge mennesker, svarte han:
«Først og fremst fordi jeg ikke befinner meg i noen boks.»
Det er kanskje noe i det.
En lytter kan oppdage Alceu gjennom karnevalet. En annen gjennom rocken. En tredje gjennom en tilfeldig spilleliste, en fest eller foreldrenes platesamling.
Musikken hans tilhører ikke bare én sjanger – og etter hvert heller ikke bare én generasjon.
Belle de Jour – også i en norsk/brasilianske familie
Dette fikk også en personlig plass i intervjuet.
Jeg er selv fra Rio de Janeiro, men har bodd i Norge i flere år og har to barn som vokser opp med både norsk og brasiliansk kultur.
Musikk er en av måtene vi holder portugisisk språk og brasilianske referanser levende hjemme.
Jeg fortalte Alceu at Belle de Jour var en av de første sangene hans datteren min lærte seg.
For mange som bor utenfor hjemlandet skjer det noe interessant med kultur.
Musikk, mat, språk og tradisjoner som kanskje føltes helt naturlige mens man bodde i Brasil, får ofte større betydning når man lever langt unna.
De blir en måte å videreføre tilhørighet til neste generasjon.
Derfor vil konserten i Oslo sannsynligvis oppleves forskjellig avhengig av hvem som sitter i salen.
For noen nordmenn blir det kanskje det første møtet med Alceu Valença og med musikken fra Pernambuco.
For mange brasilianere i Norge blir det også et møte med noe kjent hjemmefra.
Olinda – og en tilfeldig forbindelse til Oslo
Én by har en særlig plass i Alceus historie: Olinda.
Den UNESCO-listede kolonibyen ligger like nord for Recife og er kjent for sine fargerike hus, bratte gater og et av Brasils mest særegne gatekarneval.
Alceu er tett knyttet til byen og leder hvert år karnevalsgruppe Bicho Maluco Beleza gjennom gatene.
Da vi snakket sammen, oppsto det en ganske spesiell tilfeldighet.
Alceu spiller i Oslo 15. november.
Samme dag befinner jeg meg i Olinda, hvor jeg følger en nederlandsk gruppe på en reise gjennom Rio de Janeiro, Recife og Olinda. Gruppen skal blant annet lære om den felles historien mellom Pernambuco og Nederland på 1600-tallet.
Jeg fortalte Alceu at jeg derfor, ironisk nok, kommer til å gå glipp av hans første konsert i Norge.
Han svarte umiddelbart:
«Então fica um O de Olinda que é meu, que eu pego o O de Oslo que é teu.»
Omtrent:
«Da beholder jeg O-en i Olinda, og tar O-en din fra Oslo.»
Olinda og Oslo.
To svært forskjellige byer, tusenvis av kilometer fra hverandre, som denne kvelden får en liten forbindelse.
«Norge kommer til å like showet»
Hva sier så Alceu til en nordmann som aldri har hørt ham tidligere?
Han virker ikke spesielt bekymret.
«Når de ser meg synge, kommer de til å begynne å høre på meg.»
Etter å ha trukket frem erfaringene fra blant annet Montreux og New York, legger han til:
«Norge kommer til å like showet veldig godt.»
Til Oslo kommer han med fullt band og en visuell produksjon utviklet for jubileumsturneen.
På scenen spiller blant andre Tovinho på tangenter og som musikalsk leder, Cássio Cunha på trommer, Zi Ferreira på gitar, Nando Barreto på bass, André Julião på trekkspill og Costinha på saksofon og fløyte. Lui Coimbra deltar som gjest på cello.
Før Alceu går på scenen, opptrer også Bruna Santana, Tami Braga og Célio de Carvalho, akkompagnert av Per Olav Kobberstad på gitar.
Forró Oslo Association sørger dessuten for dans før og etter konserten, og det blir mulig å kjøpe brasiliansk mat.
En invitasjon til både brasilianere og nordmenn
Mot slutten av intervjuet ba jeg Alceu sende en hilsen til brasilianerne som bor i Norge – og til nordmenn som kanskje aldri har hørt musikken hans.
Svaret ble en direkte invitasjon:
«Kom alle sammen og se. La oss se showet og gjøre det slik at scene og publikum blir én del av opplevelsen.»
Og til brasilianerne:
«Inviter også de norske vennene deres. De kommer til å elske det, det er jeg sikker på.»
Det ser ut til at mange allerede har takket ja.
Alceu Valenças første konsert i Norge er utsolgt.
Kanskje er det også noe passende ved at en artist som begynte med applaus fra et lite barneshow i Pernambuco, 80 år senere fortsatt reiser til nye steder for å møte et nytt publikum.
Fra São Bento do Una til Recife.
Fra Olinda til Lisboa.
Fra Montreux til New York.
Og nå, for første gang, til Oslo.
Fortsatt i bevegelse.
For som Alceu selv sier:
«Hvis du stopper opp, ruster du.»
Alceu Valença – 80 Girassóis i Oslo
Dato: Søndag 15. november 2026
Sted: Cosmopolite Scene
Adresse: Vogts gate 64, Oslo
Dørene åpner: kl. 19.00
Konsertstart: kl. 20.00
Aldersgrense: 18 år
Status: UTSOLGT
Konserten blir Alceu Valenças første opptreden i Norge.
Oppvarming: Bruna Santana, Tami Braga og Célio de Carvalho, med Per Olav Kobberstad på gitar.
Forró Oslo Association inviterer til forró før og etter konserten. Det blir også salg av brasiliansk mat.
Pressefoto: Leo Aversa og Embratur/Sebrae
Comments